Menu
Når du blir franchisetaker er det vanlig at du betaler et engangsbeløp til franchisegiver for tilgang på konseptets know-how og at du i tillegg jevnlig betaler en såkalt franchiseavgift, som ofte er en prosentandel av det du selger gjennom ditt selskap. For deg som handler varer eller kjøper tjenester er det nesten umulig å se om kjedebutikken eller firmaet du handler fra er franchisedrevet enhet eller ikke.
(tekst fra den Svenske Franchiseforeningen
De etiske reglene for franchising i Europa er definert av EFF (European Franchise Federation) og som samtlige medlemsland innenfor EFF må anvende i sine respektive land.
De etiske retningslinjene for franchising i Europa er et sett med viktige bestemmelser som regulerer forholdet mellom en franchisegiver og konseptets franchisetakere, som opererer sammen innenfor rammen av et franchisenettverk. De overordnede etiske reglene som ligger til grunn for dette regelverket er lojalitet, dvs. et forhold mellom franchisegiver og franchisetaker basert på rettferdighet og åpenhet, som er egenskaper som bidrar til tillit i forholdet.
Reglene skal brukes på alle stadier av franchiseforholdet, dvs. både før avtalen inngås, under gjennomføringen av avtalen og etter at avtalen er avsluttet.
Reglene er franchisebransjens selvregulerende regler, som er tilgjengelig for alle aktører i franchisebransjen i Europa, slik at de kan få generell veiledning på området.
Prinsippene i de etiske reglene er entydige og er ikke i konflikt med nasjonale lover og grunnleggende rettigheter innenfor EU. Den kontinuerlige målrettingen av reglene bidrar til å bygge en mer effektiv struktur for franchisebransjen.
De etiske reglene danner grunnlaget for retningslinjene og driften som utføres av medlemmene i EFFs nasjonale franchiseorganisasjoner. Organisasjonenes respektive medlemskapsregler, medlemsgodkjenninger og disiplinære tiltak, må være forenlig med standardene i retningslinjene. Retningslinjene i sin helhet er bindende for alle medlemmer av EFF så vel som deres respektive medlemskap. De etiske reglene er godkjent av alle medlemsorganisasjoner i EFF, og hver organisasjon forplikter seg til å fremme reglene, tolke dem og anvende dem i sine respektive land. Hver organisasjon er ansvarlig for å sikre at reglene er tilgjengelig, spesielt for alle som ønsker å gå inn i franchisevirksomheten.
Nasjonale franchiseorganisasjoner som er medlemmer av EFF, har mulighet til å gjøre et nasjonalt tillegg og/eller en tolkning av de etiske reglene, med mindre tillegget eller tolkningen avviker fra reglene eller fører til en feiltolkning av de europeiske etiske reglene.
EFF representerer franchisebransjen som helhet, hvilket betyr at organisasjonen representerer franchisekjedenes interesser, herunder franchisegiveres og franchisetakeres interesser overfor offentlige myndigheter, sivilsamfunn og forbrukere.
De etiske reglene (Code of ethics) ble opprinnelig opprettet i 1972 av sentrale aktører i Europa, som var medlemmer av organisasjonene som grunnla EFF. Koden reflekterer europeiske franchisegiveres og franchisetakeres erfaringer med god oppførsel. Koden ble revidert i 1992 for å gjenspeile utviklingen av franchising i markedet og for å møte kravene knyttet til utviklingen av EU-lovgivning.
De etiske reglene ble oppdatert i 2016 for å innlemme tilleggsbestemmelser som gjenspeiler den fortsatte erfaringen til franchisegivere og franchisetakere i markedene i medlemsorganisasjonenes land og for å møte EU-kommisjonens anbefalinger om saker knyttet til selvregulering. De etiske reglene er et levende dokument. Revisjonene er pågående, slik at retningslinjene alltid vil være relevante for en bransje i konstant utvikling.
EFF mener at effektiv selvregulering er den best tilpassede og mest fleksible måten å regulere den europeiske franchisingindustrien på, noe som også bekreftes av EFFs 40 års erfaring som den eneste stemmen til europeisk franchising. Det er på grunnlag av dette at franchising i stor grad har bidratt til å fremme selvstendig entreprenørskap, spesielt når det gjelder utvikling av små og mellomstore bedrifter, modernisert handel og arbeidsplassene som oppstår i forbindelse med franchising i europeiske markedet.
EFF er en ideell organisasjon grunnlagt i 1972. Organisasjonen er registrert i Brussel, Belgia, hvor den har et permanent sekretariat. EFFs medlemmer består av individuelle godkjente nasjonale franchiseorganisasjoner, fra land som omfattes av de geografiske og institusjonelle betingelsene i EFFs vedtekter.
EFFs viktigste oppgave er å fremme innføringen av koden slik at feilfri og etisk franchising kan utvikles innenfor EU.
(tekst fra den Svenske Franchiseforeningen)
Det varierer fra konsept til konsept. Avgjørende er balansen mellom forventet lønnsomhet i en avtaleperiode på for eksempel 5 år og hvilke investeringer som franchisetakeren må inn med for å starte opp. Det bør være en balanse mellom den risikoen en franchisetaker tar og den lønnsomheten som konsepteier/franchisegiver forventer.
Dette er avhengig av hvilke investeringer en franchisetaker må inn med sammenliknet med forventet lønnsomhet i avtaleperioden. Krever oppstarten en relativt stor investering for franchisetakeren, må lønnsomheten for begge parter balanseres deretter og vil dermed kreve en noe lavere franchiseavgift (i % av omsetningen) enn et konsept som krever lave investeringer.
Nei, det foreligger ikke. Årsaken ligger i at hvert forretningskonsept har sitt særpreg som må reguleres avtalemessig individuelt.
Både ja og nei. Fordelen med et vellykket franchisekonsept er at franchisegiveren har testet og utviklet et konsept som fungerer godt. Da er det rimelig at konseptet skal følges på en rekke områder (som er noen av årsakene til suksessen). Dog er det andre sider av driften hvor franchisetakeren, som selvstendig næringsdrivende, selv bestemmer hvordan han/hun vil følge opp konseptet.
En franchiseavtale er i utgangspunktet en «stengt» avtale for begge parter over en tidsperiode, f.eks. 5 år. Ingen av partene kan da si opp avtalen. Styrken i dette ligger i at man i felleskap forplikter seg til å sammen utvikle konseptet best mulig. Dette innebærer at franchisegiveren skal bistå franchisetakeren med god opplæring, markedsføring og driftsoppfølging, samtidig som franchisetakeren må drifte konseptet så godt som mulig, innenfor konseptet rammer. Hvis dette ikke lykkes, må partene diskutere åpent veien videre i felleskap.
Ja det kan du. Dog skal salget godkjennes av franchisegiveren, for å sikre at kjøperen er den riktige til å drifte konseptet videre. Det ligger også en forskjell i måten det selges på, om du selger f.eks. kun inventar og utstyr eller som du har anledning til å selge inventar og utstyr + en goodwill-verdi. Goodwillen beregnes gjerne basert på årlig driftsresultat ganget med en multippel, og er basert på gjenværende tid av den foreliggende franchiseavtalen. Konsepteiere/franchisegivere håndterer dette forskjellig.
Et av grunnprinsippene i franchise ligger i at franchisegiveren skal bistå med overføring av kunnskap / know-how for at du skal lykkes best mulig. Dette betyr bistand innen for eksempel trening/opplæring, markedsføring, sortimentsutvikling, design, driftsoppfølging etc.
Ja det kan du. Et av styrkene i franchising er at alle i felleskapet hjelper hverandre til å lykkes best mulig. Dette innebærer deling av erfaringer, konstruktive dialoger og meningsutveksling rundt hvordan alle i felleskap skal videreutvikle forretningsmodellen best mulig. Her vil det naturlig nok også være rammer og krav som franchisegiveren setter rundt sitt franchisekonsept og som kan være førende for graden av «endringer».
Oppstart som franchisetaker i en viss bransje og et spesifikt konsept er ofte et livsstilsvalg. Du skal starte opp som selvstendig næringsdrivende, ta en kalkulert risiko og bør forvente lange dager og mange utfordringer. Derfor bør du bruke god tid til å reflektere over om «dette er rett bransje, er min familie og jeg villige til å gå fullt og helt inn for nettopp dette konseptet, driver andre franchisetakere i konseptet lønnsomt, har jeg økonomi til å ta en kalkulert risiko, er konseptet lønnsomt nok i avtaleperioden og hva krever dette av meg?». Her er det mange spørsmål som må avklares. Bruk gjerne franchiserådgivere, advokater, bankforbindelser og andre franchisetakere som sparringspartnere.
